Kampanjen Klimavalg 2013 med over hundre deltakende organisasjoner, er formelt avsluttet. Inntil videre er de gamle ressursene på denne siden søkbare. Det arbeides nå med å få på plass en ny og mer varig klimaallianse, slik mange av medlemsorganisasjonene har ønsket. På et fellesmøte 13. november ble nytt arbeidsutvalg utnevnt. Oppgaven blir å utrede hvordan alliansen kan organiseres og arbeide for å tydeliggjøre de mange klimavalg som må tas, og de krevende prioriteringer som må gjøres, i årene som kommer. Det vil bli innkalt til stiftelsesmøte i løpet av våren. Les mer om arbeidet og finn kontaktinformasjon.
1. Klimavalg 2013 baserer seg på rapportene til FNs klimapanel (IPCC) vedrørende status og utvikling av naturlige og menneskeskapte klimaendringer. I sin siste hovedrapport (2007) for-venter klimapanelet at den globale oppvarmingen i dette århundre vil bli mellom 2 og 6.1 ˚C, avhengig av klimapolitikken, regnet fra førindustriell tid. Så langt har oppvarmingen vært på ca. 0.9˚C .
2. CO2 blir værende i atmosfæren i hundrevis av år, og rike land har bidratt med 70 % av de akkumulerte utslippene. Fortsatt slipper vi ut tre ganger så mye per hode som fattige land. Der-som verden i 2050 har en befolkning på ca 9 milliarder og globale klimagassutslipp skal reduseres med 85 % er det ca. 1 tonn CO2 per år per innbygger å fordele. Norske klimagassutslipp er i dag på ca 11 tonn per innbygger.
3. Klimavalg 2013 kan bare støtte en klimapolitikk som begrenser den globale oppvarmingen til to grader over førindustriell tid. Dette målet ble blant annet nedsatt i ”the Copenhagen Accord”, vedtatt på klimamøtet i København i 2009. ”Klimavalg 2013” mener videre at føre-var-prinsippet må legges til grunn der det er usikkerhet om hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til to grader.
4. To grader er valgt fordi det er mulig å oppnå, ikke fordi det er uskadelig eller ufarlig. Det er grunn til å regne med at to grader betyr redusert tilgang på vann og betydelig reduserte avlinger i utsatte regioner. Millioner flere mennesker utsatt for malaria i Afrika, vesentlig reduksjon av biomangfold og en potensiell irreversibel smelteprosess for innlandsisen på Grønland med tilhørende havnivåstigning. Noen forskere og nasjoner mener at en global oppvarming på to grader innebærer en for stor risiko.
5. For å begrense den globale oppvarmingen til to grader, må globale utslipp nå sitt høydepunkt innen 2015 i følge IPCC. Videre må rike land redusere sine utslipp av klimagasser med 25-40 % innen 2020 med 1990 som basisår, og fattige land må redusere sine utslipp med 15-30 % i forhold til ingen tiltak.
6. Det internasjonale energibyrået IEA sier i World Energy Outlook 2011 at dersom vi fortsetter uten tiltak, vil alle nye investeringer i energi fra 2017 kreve nullutslipp. Sentralt i scenarioene til IPCC og IEA er at bruk av olje og kull må reduseres kraftig, og det vil ikke være anledning til å starte ny produskjon fra ukonvensjonelle kilder som oljesand om vi skal begrense oppvarmingen til to grader. Det må satses mye sterkere på energieffektivisering og fornybar energi enn det vi ser i dag. Dette haster og krever store investeringer nå, men er likevel meget lønnsomt på lengre sikt.
7. Menneskeskapte CO2- utslipp påvirker ikke bare klima men fører til havforsuring som kan få svært alvorlige følger for livet i havet. Ved å ta sin del av utslippene, demper havet drivhuseffekten, men det har sin pris: Havforsuring vil etter hvert true flere viktige organismer i havets næringskjede, spesielt de som har kalkskall eller kalkskjelett. Konsekvensene for fiskeriene er potensielt svært alvorlige.
8. Klimavalg 2013 støtter seg til både IPCC og IEA når det gjelder kostnader for samfunnet ved å redusere klimaendringer gjennom reduserte klimagassutslipp, og kostnader ved å tilpasse oss disse klimaendringene. Hovedkonklusjonen er at det er mye billigere å redusere klimagassutslippene snarest mulig enn å gjøre lite eller ingenting – fordi kostnadene blir så store i framtida, spesielt for fattige land.